Hvorfor skal arbeidslivet investere i trivsel
I norsk arbeidsliv er det etter hvert en akseptert sannhet at trivsel er viktig for ansatte. Det gjennomføres årlige undersøkelser om trivsel i enhver bedrift med orden i sakene sine. Både undersøkelsene og etterarbeidet koster såpass mye at gevinsten bør være klar. Hvorfor skal arbeidslivet investere i å skape trivsel for deltakerne?
HVORFOR SKAL ARBEIDSLIVET INVESTERE I TRIVSEL?
Ledere kan styrke organisasjonens samlede potensial til innovasjon, robusthet og langsiktig overlevelse ved å vektlegge kommunikasjon og samhandling som skaper positive følelser. Nyere forskning viser at positive følelser er en avgjørende faktor for at mennesker yter sitt beste.
I norsk arbeidsliv er det etter hvert en akseptert sannhet at trivsel er viktig for ansatte. Det gjennomføres årlige undersøkelser om trivsel i enhver bedrift med orden i sakene sine. Både undersøkelsene og etterarbeidet koster såpass mye at gevinsten bør være klar. Hvorfor skal arbeidslivet investere i å skape trivsel for deltakerne?
Forskning på følelsers betydning har ført til formulering av teorien om positive følelsers utvidende og utbyggende effekt på kognitiv kapasitet av Barbara Fredrickson (Fredrickson 2009 ). Hun foreslår at positive følelser utvider oppmerksomheten og stimulerer nytenkning, kreativitet og innovative handlinger. Resultatene hennes viser også en annen interessant sammenheng. Hun mener å kunne si at opplevelsen av positive følelser på lang sikt bygger opp mental og følelsesmessig robusthet. Denne robustheten gjør mennesker bedre i stand til å komme til hektene etter påkjenninger, og hjelper oss samtidig til å beholde et langsiktig perspektiv, selv midt i tunge belastninger. Dette gjelder selvfølgelig i alle deler av menneskers liv, både privat og arbeidsmessig. Hun mener også å kunne konkludere med at positive følelser i livet kan forebygge fysiske sykdommer. Forskningen hennes har avdekket en konkret sammenheng mellom kvaliteten på følelser og positive og negative konsekvenser for hjerte- og karsystemet. Både på kort og på lang sikt lønner det seg for ledere å vektlegge og utvikle kulturer preget av positive følelser og trivsel.
Det moderne mennesket bruker store deler av sin tid i arbeidslivet. Kvaliteten på arbeidslivet påvirker hele mennesket, både i arbeidstiden, men også gjennom ringvirkninger inn i privatlivet. Det er en viktig sammenheng mellom arbeidslivet og det private når det gjelder utvikling av helse og forløsning av hver enkelts potensial, som må tas alvorlig. For samfunnet som helhet er det et mål at menneskers helse – både psykisk og fysisk – er god og robust.
For arbeidslivet er det særdeles viktig å tilrettelegge for god helse. Den norske arbeidsmiljøloven har vært unik i verdenssammenheng med et historisk tidlig krav til et helsefremmende arbeidsliv. Arbeidslivet skal ikke bare tilrettelegge for at menneskers fysiske og psykiske helse ikke blir ødelagt, men også at man opplever positive følelser gjennom medvirkning, personlig og faglig utvikling og meningsfullhet. I tråd med Fredricksons forskning kan vi si at utviklingsarbeid som fokuserer på muligheter og ressurser fremfor å ha et problemfokus vil kunne bidra til større trivsel og god helse.
I norsk arbeidsliv finner vi tenkning, kommunikasjon og systemer som bidrar til et problemfokus. Problemfokus vil i denne sammenhengen si at man etterspør problemdefinisjoner, analyserer årsakene til problemene, og deretter utarbeider handlingsplaner for å rette på problemet. Intensjonen med systemet kan være god, men i praksis er det uhensiktsmessig som eneste tankemodell. Arbeidsmiljølovens forskrift om internkontroll av helse, miljø og sikkerhet har, for eksempel, ført til omfattende systemer for avdekking og kontroll av problemer. Det finnes mange andre systemer for både kontroll og utvikling som baserer seg på samme tenkningen. Dette har konsekvenser. Samtaler og prosesser med problemfokus har en tendens til å frembringe negative følelser hos deltakerne. Ifølge teorien om positive følelsers effekt trigger negative følelser en smalere kognitiv respons knyttet til umiddelbar beskyttelse og overlevelse. Uten å ønske det settes det i gang negative nedadgående spiraler gjennom problemfokus i samtaler og prosesser. Når vi opplever negative følelser knyttet til problemer og konflikter, smalnes vår tenkeevne slik at en del informasjon ikke er tilgjengelig for oss. Dermed blir handlingsrepertoaret vårt ennå mer begrenset. Når denne prosessen er i gang tar det ikke lang tid før man opplever at man er tømt for muligheter og sitter fast. Følelsen av å sitte fast og være avmektig er definitivt en negativ følelse. Det skapes en selvforsterkende prosess.
Vi trenger i stedet måter å tilnærme oss ting på som effektivt hjelper oss videre. Vi trenger å trene oss i å omgås på måter som gir oss positive følelser i det daglige. Dette handler i høy grad om kommunikasjonsmåter som hjelper oss til å bevare positive følelser både i det daglige og når vi oppdager utfordringer og problemer. Det finnes viktige nøkler til positive følelser i vårt språk og i vår kommunikasjonstradisjon. Arbeidslivet trenger mer av kommunikasjonsmåter og prosesser som setter i gang positive og selvforsterkende prosesser.
Det finnes tilgjengelig kompetanse og ferdigheter som kan bidra til positive spiraler. Repertoaret i løsningsfokusert tilnærming (LøFT) inneholder enkle og nyttige kommunikasjonsmåter som snur fokuset i en optimistisk og konstruktiv retning. LøFT er ikke å feie problemer under teppet og bare snakke om ting som går bra, som noen har fått oppfattelsen av. Det er derimot et reelt alternativ til å tilnærme oss hverandre i daglig kommunikasjon, også når tingene er problematiske, som bevarer relasjoner og skaper resultater. Repertoaret er nyttig for medarbeidere så vel som ledere. Det finnes vel utprøvde måter å drive organisasjonsutvikling, som også skaper positive og selvforsterkende spiraler. Appreciative Inquiry, eller på norsk ”verdsettende undersøkelser”, er en effektiv måte å utvikle organisasjoner. Dette repertoaret baserer seg på forståelse av hvordan positive følelser er en ressurs for vekst og utvikling.
Vi vet i dag at mennesker har et repertoar hvor det er 3 – 4 ganger flere negative følelser enn positive (Fredrickson 2009). Vi vet også nå hvor viktig det er for både helse og økonomisk framgang at de positive følelsene styrkes slik at trivselen øker. Ledere som forstår sammenhengen mellom positive følelser og trivsel på den ene siden og bærekraftig vekst på den andre siden, satser på utvikling av konstruktiv og positiv kommunikasjon og kultur. De satser helhetlig, langsiktig og kontinuerlig.
Det er viktige gevinster av å skape positive følelser og dermed trivsel i arbeidslivet. I dag er de fleste bedrifters største ressurs de menneskene som jobber der. Disse menneskene er avgjørende for om bedriften utvikler seg i positiv retning og takler utfordringene underveis, eller om den utarmes og må gi opp. Historien viser oss gang på gang at enkeltmenneskets robusthet, energi og visjonære kraft er viktig for arbeidslivet og dermed også for samfunnsutviklingen.
Skrevet av: Vivian M. Luth-Hanssen. April 2010
