LøFT I FOREBYGGENDE OG HELSEFREMMENDE ARBEID FOR HELSESØSTRE

Den bærende ideen i LøFT er at mennesker skaper sine liv i kommunikasjon og samhandling med omgivelsene. Måten vi snakker sammen med andre om våre liv har betydning for hvordan vi lever det. Måten andre snakker om oss har også stor betydning for hvordan vi lever det. Kommunikasjon som i stor grad fokuserer på ”positive forskjeller”, synliggjør muligheter for nye og mer hensiktsmessige handlingsmønstre.


Løsningsfokusert tilnærming, kjent som LøFT i Norge, har spredt seg fra familieterapi til en lang rekke andre fagområder. Det har også vist seg å være et nyttig repertoar av tankemåter og kommunikasjonsmåter for helsesøstre i deres forebyggende og helsefremmende arbeid.

Hva er et løsningsfokus?
Historien om Jonas, som er 5 år og går i barnehage, forteller om noe av det sentrale i LøFT. Historien er sann og den er som følger:
Jonas, som var 5 år gammel da denne hendelsen fant sted, var en krevende og utfordrende gutt for både de voksne og de andre barna i barnehagen. Han var så krevende at de voksne etter hvert snakket mye om problemene rundt ham. De snakket om ham på møter, på pauserommet og ellers når de hadde anledning. Etter hvert vokste historien til også å handle om familien rundt Jonas. Her fant man forklaring på hvorfor Jonas var så vanskelig. Bygda var liten, og mange i barnehagen kjente til familiens problemer ellers. De fleste av oss har enten hørt eller deltatt i denne typen samtale om andre mennesker.

Det kom til et punkt, hvor personalet i fellesskap mistrivdes med denne måten å snakke om ett av barna i barnehagen, og barnets familie. De bestemte seg for å forandre på dette. De ble enige om at de framover bare skulle snakke om Jonas, hvis de hadde noe nytt og annerledes å si om ham. Deretter gikk det først en uke, hvor ingen sa noe om Jonas, og enda en uke etter det. I løpet av den tredje uka kom den første kommentaren om noe nytt og annerledes om Jonas. Fra det tidspunktet vokste det fram en ny samtale om Jonas. Det pussige var, syntes personalet, at parallelt med endringen de gjorde i deres måte å snakke om ham på, så forandret Jonas seg til å være mer som de andre barna i barnehagen. Noen ganger var han krevende og noen ganger var han en glede.

De undret seg over hva som skjedde, og diskuterte seg i mellom hva dette kunne skyldes. Flere av dem var inne på at deres eget skifte i sitt fokus på ham, gjorde at de kommuniserte på en ny måte, både verbalt og nonverbalt. Jonas fikk et nytt samspill med de voksne, som ga ham mer rom for å være hele seg. Andre var inne på ideen om at det kanskje ikke engang var Jonas som hadde forandret seg, men derimot de voksne som oppfattet ham på en annen måte. De snakket om at de tidligere hadde skapt negative forventninger til Jonas. Disse kom til uttrykk gjennom kommunikasjonen og samhandlingen, og trigget Jonas på en negativ måte. De hadde etablert en negativ spiral for ham. Ved å skifte fokuset og se etter andre ting ved ham, hadde de åpnet opp for flere måter å kommunisere og samhandle med ham. Dette satte i gang en positiv spiral. Jonas fikk mer rom til å være seg selv.

Hva forteller denne historien om LøFT? Den bærende ideen i LøFT er at mennesker skaper sine liv i kommunikasjon og samhandling med omgivelsene. Måten vi snakker sammen med andre om våre liv har betydning for hvordan vi lever det. Måten andre snakker om oss har også stor betydning for hvordan vi lever det. Kommunikasjon som i stor grad fokuserer på ”positive forskjeller”, synliggjør muligheter for nye og mer hensiktsmessige handlingsmønstre.

Positive forskjeller er forskjeller fra verre til bedre. Vi etterspør ”Hva er/var annerledes når/da…?” Vi jakter på positive og optimistiske forskjeller gjennom det man kan kalle ”løsningssnakk”. Det skal ikke forveksles med at man overser det negative. Det er heller slik at man også i det negative ser etter de ”positive forskjellene”. Det kan være en samtale om hvordan en person har ivaretatt seg selv i en vanskelig periode, eller om hva som har fungert, på tross av problematiske forhold. En slik tilnærming er noe ganske annet. De positive forskjellene er like sanne som de negative, og skaper i tillegg større mulighet for konstruktive ideer om livet.



Løsningsfokusert veiledning
En vesentlig del av helsesøstres arbeid er veiledning – av barn, ungdom og lærere i skolen, av foreldre på helsestasjonen, av samarbeidspartnere. Løsningsfokusert tilnærming (LøFT) tilbyr helsesøstre en lang rekke praktiske kommunikasjonsmåter som bidrar til gode samarbeidsrelasjoner, håp og kreative løsninger i veiledning.
Systematisk fokus på de positive forskjellene er en av de viktige forskjellene mellom LøFT og andre veiledningstilnærminger. Samtalen utvikles fra den ene replikkvekslingen (turn) til den neste, hvor intensjonen er at man sammen kan utforske hvordan forskjellene påvirker situasjonen for personens egen del, i forhold til andre involverte personer og i relevante kontekster. Samtalene fokuserer på små, konkrete forskjeller, som skaper positive følelser som håp, mestring, optimisme, glede, tilfredshet og kreative ideer. Fokuset er på samtaleprosessen mer enn på tiltak og løsninger. Det kan være en positiv forskjell i fortiden i form av et ”unntak” eller en overførbar erfaring. Et unntak er når man kunne forvente at problemet var tilstede, men at det av en eller annen grunn ikke var det, eller var mindre. Det kan være en positiv forskjell i framtiden i form av noen klare og realiserbare tanker om endring. Det kan også være både små og store framskritt som gir stigende håp om bedring.



Historien
LøFT vokste ut av et psykoterapiområde i USA som fikk betegnelsen ”Brief Therapy” på 1980-tallet. Det var den gangen viktig å utvikle terapiformer som var effektive og raske. Behandlingen ble betalt av forsikringsselskaper, som godkjente det behandlingstilbudet som ga raskt utbytte for klientene. Milwaukee teamet sin tilnærming ble kjent som Solution Focused Brief Therapy. Dette begrepet brukes fortsatt på terapifeltet. Etter hvert som tilnærmingen har spredd seg til andre bruksområder, har den fått navnet ”Solution Focused Approach” – på norsk ”løsningsfokusert tilnærming” med akronymet ”LøFT”.

Det er særlig to personer som er sentrale i fremveksten av LøFT og som fortsatte å prege utviklingen helt til deres død for noen år siden. Insoo Kim Berg og Steve de Shazer møttes da de begge arbeidet hos MRI – Mental Research Institute – i Palo Alto i California, USA. MRI er kjent fra sitt tidlige arbeid på familieterapifeltet med Strategisk Terapi – ”Strategic Therapy”. Kontakten mellom MRI på den ene siden og Steve de Shazer og Insoo Kim Berg fortsatte i alle år etter at paret forlot MRI for å starte sitt eget institutt i Milwaukee, Wisconsin i USA. Steve de Shazer beholdt kontakt med John Weakland fra MRI gjennom hele livet, og betraktet ham som sin mentor.

Insoo Kim Berg var utdannet bioingeniør fra Korea, og tok ny utdanning som familieterapeut da hun kom til USA. Steve de Shazer var utdannet som klassisk musiker og var profesjonell jazz saksofonist i mange år. Han utdannet seg videre og hadde blant annet en mastergrad i sosial arbeid.
Paret reiste til Milwaukee for å utvikle ”Midtvestens MRI” og samlet et team rundt seg, med kontorer i deres eget hjem. De tilbød myndighetene i området å gi hjelp til de aller vanskeligste tilfellene, som ingen tidligere hadde kunnet hjelpe. Dette gjorde at de kom i gang med utfordrende arbeid. De hadde fokus på å identifisere hva de gjorde sammen med klientene, som førte til raske og bæredyktige løsninger. Det førte til at de skrelte bort tanker og ideer, teknikker, med mer som ikke som direkte førte til bedring for klientene. De ble stående igjen med noen enkle ideer og framgangsmåter som har blitt stående som tilnærmingens essens frem til nå.

Hovedideer i LøFTDen ene ideen er at ingenting er stabilt, noe som fører til konseptet om ”unntak”. Unntak er de gangene man kan forvente at problemet er tilstede, men av en eller annen grunn, så er det mindre eller borte. Teamet fant fort ut at klientene brukte sine egne ressurser mer bevisste og mer målrettede når de fortalte hjelperne om unntakene. Jo mer konkrete og detaljerte fortellingene om unntakene ble, jo mer tydelig ble det for klientene hvordan de kunne benytte læringen som ligger innbakt i unntakene. En konkret og grundig analyse av unntakene viste seg å inneholde mange gode begynnelser på løsninger.
Teamet i Milwaukee oppdaget også at familiene handlet mer konstruktivt når de hadde snakket om hva de ønsket seg annerledes og bedre i fremtiden. Etter hvert ble det en strategisk sammenheng mellom beskrivelser av en bedre fremtid og unntakene. Samtaler om håp og ønsker for fremtiden ble dermed den andre hovedideen i LøFT.

Steve de Shazer formulerte på et tidspunkt ”mirakelspørsmålet”, som etterspør forskjellen i det daglige livet som allerede er kjent, når problemene mirakuløst er borte. Mirakelspørsmålet har siden blitt et slags varemerke på løsningsfokusert tilnærming.

En annen konsekvens av å tenke at ingenting er stabilt, og at ting er i forandring hele tiden, er at problemer er tilstander, og at tilstander er ”flytende”. Det vil si at ting kan bli bedre, selv om det ser ille ut i øyeblikket. Dette kan skape håp i en ellers håpløs situasjon.

En del av den grunnleggende tenkningen er at man antar at mennesker gjør så godt de kan ut fra deres forståelse av situasjonen. Nøkkelen her ligger i å akseptere at mennesker handler ut fra sin forståelsesramme, uansett hvor uhensiktsmessig det kan virke for utenforstående. Som hjelpere trenger vi å ta utgangspunkt i deres forståelsesramme. Når vi gjør det, så viser det seg at mennesker er i stand til å sette seg egne mål for utvikling, og å oppdage og vurdere framskrittene i retning av målet. Bedring er synlig både for dem selv, og for andre involverte omkring dem.

Alle løsningsfokuserte samtaler og prosesser dveler i starten ved å finne frem til enighet om hvilken endring som er ønskelig og nyttig for personen. Dette er utgangspunktet for samarbeidet. Løsningsfokuserte samtaler er på denne måten klientdrevne. Løsningsfokuserte målformuleringer skal gjerne inneholde beskrivelser av noe som er viktig for personen å oppnå - noe som gjør en viktig forskjell. De inneholder beskrivelser av endringer i betydningsfulle relasjoner i form av nye handlinger, tanker og følelser.

Løsningsfokuserte samtaler undersøker samspillet mellom personen og personens relasjoner og miljøer ut fra ideen om at våre liv skapes gjennom kommunikasjon og samspill med omgivelsene. Bevissthet om interaksjonen og evnen til å reflektere konstruktivt rundt det er en del av ferdighetene som trengs for å leve et godt liv i det moderne samfunnet.



Teoretiske sammenhenger
Som allerede nevnt ble LøFT utviklet gjennom forskning på praksis. Det finnes ikke en ”LøFT-teori” i den forstand at det finnes en teoretisk forklaring på hvordan og hvorfor LøFT virker som det gjør. Milwaukee gruppen var opptatt av praksis. Insoo Kim Berg og særlig Steve de Shazer var bevisste på ikke å utvikle endringsteorier som forklaring på hva som skjer i løsningsfokuserte prosesser.

I det internasjonale LøFT miljøet pågår det en intens diskusjon om betydningen av å utvikle en teori om hvordan LøFT virker. Mange mener at man bør gjøre det for å gi tilnærmingen akademisk kredibilitet, mens andre mener at det vil svekke den unike klientdrevne kvaliteten.

Klientdrevet i motsetning til teoridrevet
LøFT-samtaler utvikles fra hvert replikkskifte hvor innholdet formes av den som veiledes. Det vil si at veilederen leder samtalen fra ett skritt bak. Veileder begrenser seg til å lede prosessen i samtalen, og holder seg i en ikke-vitende posisjon. På denne måten er LøFT klientdrevet i motsetning til teoridrevet. Dette kommer særlig til uttrykk ved at veilederen i LøFT samtaler i langt større grad enn veiledere i andre tradisjoner bruker personens egne ord, enten direkte eller deiktisk (Korman et al 2010).



Postmodernisme
Steve de Shazer var, blant annet, filosofisk utdannet og var spesielt opptatt av den tyske filosofen Ludwig Wittgenstein (Wittgenstein 1958). Wittgenstein er kjent for sine ideer om språkspill. Han mente at ord ikke har en objektiv mening, men at meningen skapes på nytt mellom dem som bruker ordet i hvert enkelt tilfelle. Wittgenstein inkluderes i den vitenskapsteoretiske tradisjonen som har fått betegnelsen ”postmodernisme”. I tråd med Wittgensteins tenkning mente Steve de Shazer at teorier forkludrer mer enn det gavner, og var derfor sterkt imot teoribygging. Han fastholdt at LøFT er en samling av beskrivelser av praktiske måter å kommunisere på, som kan gi hjelp til endring. Avhengig av hvilket ståsted man ser det fra, kan man knytte LøFT til en rekke forskjellige teorier. Tross dette er det bred enighet om at LøFT i dag kan forstås som en sosialkonstruksjonistisk og systemisk tilnærming til samtaler.

Sosial konstruksjonisme
Sosial konstruksjonisme er sosiologisk teori (Berger og Luckmann 1966) om hvordan kunnskap genereres. Teorien bygger på ideen om at vi skaper vår sosiale virkelighet gjennom kommunikativ interaksjon med andre - samkonstruksjon. Det er en idé som får mer og mer fotfeste i tenkningen i vår tid. Overført til LøFT betyr det at problemer ikke er en objektiv realitet, men en sosialt konstruert forståelse. På samme måte kan man konstruere løsninger. Nye tanker og ideer om løsninger samkonstrueres (co-construction) i løsningsfokuserte samtaler, som et felles prosjekt mellom personen og veilederen. Hvorvidt et fenomen er et problem eller ikke og hvilke mulige løsninger som finnes, er avhengig av konteksten fenomenet tolkes i.

Systemisk teori
LøFT er systemisk i den forstand at man benytter relasjonelle og sirkulære spørsmålssekvenser for å utforske effekten av positive forskjeller i hverdagen. Men systemteori brukes ikke som en forklaring på eksterne forhold som skal endres for å skape bedring. Man kan derfor si at LøFT ikke hører hjemme innenfor en ren systemteoretisk tilnærming.

Den ikke-vitende posisjonen
En særlig viktig påvirkning er ideen om den ”ikke-vitende” posisjonen som er formulert som et sentralt element i terapi av Harlene Anderson og Harry Goolishian på slutten av 1980 – tallet og begynnelsen av 1990-tallet. Dette var samtidig som Milwaukee teamet var i starten av sitt arbeid, og begynte å formulere sine framgangsmåter. Den ikke-vitende posisjonen er noe annet enn å være uvitende. Denne forskjellen er viktig å erkjenne! Den ikke-vitende posisjonen er en anerkjennelse av at prosessene som foregår inne i hvert enkelt menneske og som leder til følelser og tanker, og som i neste omgang leder til handlinger i en sosial kontekst, er utilgjengelige for andre enn personen selv, med mindre man er undrende og stiller spørsmål. Selv om man undrer, stiller spørsmål og får svar, så gjenstår utfordringen å sammen skape mening av dialogen man deltar i, slik at den blir utvidende og bidrar til ny forståelse. I praksis er det en stor utfordring for de fleste av oss med medisinsk utdanning å stilne vår indre diagnostiske prosessen mens vi lytter til andre mennesker.

Positiv psykologi
I nyere tid kan vi hente forklaringsmodeller fra forskning i positiv psykologi som er interessante i forhold til LøFT. Barbara Fredrickson sin teori (Fredrickson 2009) om hvordan genuint positive følelser både utvider vår kognitive kapasitet og bygger opp menneskers mentale, psykologiske, relasjonelle og fysiske ressurser er relevant. LøFT-samtaler stimulerer positive følelser som tilfredshet, stolthet, glede, håp, trygghet, tilhørighet. Ifølge Fredrickson skaper disse følelsene genuin positivitet, som på både kort og lang sikt bedrer vår kreativitet, læringsevne og resiliens.

Resiliens
Resiliens, som er en fornorskning av det engelske begrepet ”resilience”, betyr en persons evne til å gjenskape et kvalitativt liv, på tross av belastninger som kan forventes å være ødeleggende. Dette er et voksende forskningsfelt (Borge 2009), særlig innenfor barnevern. Alle mennesker blir utsatt for belastninger i løpet av livet og vår evne til å takle disse belastningene er avgjørende for livskvaliteten. Høy grad av resiliens er både forebyggende og helsefremmende. Barn er særlig sårbare, og forskningen viser at barn utvikler forskjellig grad av resiliens, avhengig av både deres personlige egenskaper, familieforhold og sosiale nettverk. Resiliens er en ferdighet som kan opptrenes, og som alle mennesker trenger på ett eller flere tidspunkter i livet. Løsningsfokuserte samtaler synliggjør og trener resiliensen gjennom fokuset på de positive forskjellene i både fortid, nåtid og fremtid. Særlig viktig er det å etterspørre og anerkjenne innsatsen som allerede er gjort for å håndtere problemer, og hvilke fremskritt personen har gjort frem til nå. I spørsmål om dette ligger det en kraftig antakelse om positive forskjeller, hvor personen allerede har vist resiliens.

Kommunikative ferdigheter og teknikker
Sentralt i arbeidsformen er løsningsfokuserte samtaler, hvor hjelperen ved å lytte, stille spørsmål og sammen med personen skape nye ideer og handlingsmuligheter, tapper inn i personens egne styrker, ressurser og nettverk. Denne arbeidsformen tillater personen styring og ansvar i egen utviklingsprosess.

Løsningsfokusert lytting
Løsningsfokusert lytting ut fra en genuin posisjon av å være ikke-vitende til personens indre liv, er avgjørende for å få den kreativt undrende og undersøkende kvaliteten som kjennetegner løsningsfokuserte samtaler. Et nyere forskningsarbeid (Korman et. al 2010) antyder at det i praksis er en signifikant større grad av den ikke-vitende posisjonen (Andersen 1990) i LøFT-samtaler sammenlignet med en rekke andre tilnærminger og metoder. Dette kommer særlig til uttrykk gjennom den systematiske bruken veilederen har av personens egne ord i LøFT-samtaler. Grunnlaget for å kunne lytte så fokusert er oppmerksom tilstedeværelse, hvor tankene er fokusert på her og nå, og forstyrrende tanker er lagt til side.

Løsningsfokuserte spørsmål
Åpne løsningsfokuserte spørsmål som etterspør den positive forskjellen i en rekke temaer, er en teknikk som forsterker den undrende kvaliteten i samtaler. Ett kjennetegn på undrende og undersøkende samtaler er at antallet av åpne spørsmål er vesentlig større enn antallet av lukkede spørsmål. Dette fører til at hjelperen snakker lite, men lytter desto mer. Dermed blir det personen som trenger en endring, som snakker mest i samtalen. Et rolig tempo og evnen til å tåle stillhet mens personen tenker og undrer seg er viktige kommunikative ferdigheter.

Nonverbal kommunikasjon
Like viktig som den verbale kommunikasjonen, i form av anerkjennelse og spørsmål, er den nonverbale kommunikasjonen. For at den verbale kommunikasjonen skal bli oppfattet som genuin og intensjonen i den akseptert, må den nonverbale kommunikasjonen understøtte det som blir sagt. Det må være kongruens mellom hjelperens verbale og nonverbale kommunikasjonen. Selv om budskap i det nonverbale uttrykket ikke er et uttalt tema i samtalene, og man skal være ytterst forsiktig med å tolke, kan hjelperen allikevel få viktige signaler om kvaliteten på samtalen gjennom å være oppmerksom på personens nonverbale kommunikasjon.

Avsluttende betraktninger
Som beskrevet er LøFT en samling av praktiske framgangsmåter i kommunikasjon som bidrar til gode samarbeidsrelasjoner, håp for fremtiden og kreative løsninger. Ettersom det ikke er basert på teorier er det enkelt å lære seg og å ta i bruk. Helsesøstre som har gjort seg erfaringer med det i sitt arbeid oppdager at de har fått praktiske framgangsmåter til å realisere sine intensjoner om ressursfokus og empowerment i sitt forebyggende og helsefremmende arbeid.



Litteraturliste og referanser:

Anderson, H (1990) Then and Now: A Journey from”Knowing” to”Not Knowing”. Contemporary Family Therapy 12 (3)

Berger, Peter; Luckmann, Thomas (1966) The Social Construction of Reality. Penguin Books, USA

Borge, Anne Inger Helmen (2007) Resiliens i praksis. Teori og empiri i et norsk perspektiv, Gyldendal

Det gode elevmøtet! Skolen som arena for tidlig intervensjon og positivt forebyggende arbeid: Teori, praktiske eksempler og metoder (2009) Hauger, Bjørn (red.) Borgestadklinikken, Forebygging.no, Sareptas as, Helse og Rehabilitering, Tønsberg.

Fredrickson, B. L. (2009). Positivity: Groundbreaking research reveals how to embrace the hidden strength of positive emotions, overcome negativity, and thrive. New York: Crown.

Furman, Ben (2004) Unger kan! – løsningsfokusert tilnærming til barns problemer. Pedagogisk forum, Oslo

Hauger, B., Luth-Hanssen, V., & Rolfsen, B. (2006) Snegle på busstur! Hvordan skape den gode barnehage gjennom å forske på frydefulle øyeblikk og positive opplevelser. Erfaringer fra utviklingsarbeid ved Trollsteinen barnehage. Sareptas as, Tønsberg

Korman, Harry (2010) Microanalysis and Solution Focus. Kompendie i forbindelse med seminar hos Brief Solutions AS i januar 2010.

Metcalf , Linda (2008) Counseling Toward Solutions: A Practical Solution-Focused Program for Working with Students, Teachers, and Parents. Jossey-Bass Teacher

Wittgenstein, L. (1958). Philosophical Investigations (tr. GEM Anscombe). Oxford: Blackwell

Aambø, Arild (2004) LOS – løsningsorienterte samtaler. Gyldendal akademisk, Oslo


Skrevet av: Vivian M. Luth-Hanssen. Mai 2010