Løsningsskapende rusarbeid

Løsningsfokusert tilnærming (LøFT) i rusarbeid tilbyr en måte å bistå rusavhengige til å skape et bedre liv, selv om personen ikke er villig til å erkjenne rus som problem, og uten å forvente eller kreve avholdenhet fra første stund. Arbeidsmåten er radikalt annerledes enn de fleste andre tilnærminger fordi vekten er lagt på å samskape løsninger fram for å løse problemer. Det skal ikke forveksles med at man ignorerer problemer, eller at man ikke snakker om problemer. Som Insoo Kim Berg, pioner og drivkraft i utviklingen av LØFT, har sagt; ”Selv om vi jobber løsningsfokusert, så har vi ikke problemfobi!”

”Positive forskjeller”
Den bærende ideen i LøFT er at mennesker skaper sine liv i kommunikasjon og samhandling med omgivelsene, og at kommunikasjon som i stor grad fokuserer på ”positive forskjeller” effektivt synliggjør mulighet for nye og mer hensiktsmessige handlingsmønstre. I løsningsfokusert arbeid er vi på jakt etter forskjeller – fra verre til bedre, fra før til nå, på den ene siden og på den andre siden, fra forskjellige personers perspektiver, osv. Vi etterspør ”Hva er/var annerledes når/da…?” I tillegg jakter vi særlig på positive og optimistiske forskjeller gjennom det man kan kalle løsningssnakk. ”Hva er annerledes og bedre når…?”
Det skal ikke forveksles med at man overser det negative, men at man også i det negative ser etter de ”positive forskjellene”. Det er noe ganske annet! De positive forskjellene er like sanne som de negative, og skaper i tillegg større mulighet for konstruktive ideer om livet.
Kravet om erkjennelse av rus som problem henger sammen med ideer om at problemer må forstås før de kan løses. Disse ideene henger igjen sammen med våre vitenskapsteoretiske og kulturelle røtter rundt problemløsning. Røttene er å finne i naturvitenskapen, hvor ideen var at det var en direkte sammenheng mellom årsak, virkning og løsning. Denne tenkningen har vært effektiv og suksessrik på en lang rekke viktige områder, og har naturlig nok blitt overført også til sosialt arbeid. Det har vist seg å være mindre nyttig i sosialt arbeid, ettersom menneskelige aktiviteter er preget av en annen form for kompleksitet.

For hjelpere som har i oppgave å hjelpe rusavhengige til et bedre liv og som har disse grunnleggende ideene om å løse problemer, er det naturlig å ta utgangspunkt i en felles forståelse med hjelpesøkende av rusmisbruket som problem. For rusavhengige derimot, er problemet ikke nødvendigvis bruken av rusmidler, men derimot de konsekvensene rusbruken har på en lang rekke av livets forhold. Dette kommer til syne hos rusavhengige, som legger om sin rusbruk på grunn av ett eller flere av følgende livsendringer: ansettelse i jobb, avslutter eller starter opp en relasjon, trer inn i nye sosiale sammenhenger eller flytter. De fleste vil derfor heller ha hjelp til å få ting i livet til å fungere enn til å løse et problem, som oven i kjøpet ofte er definert som problem av andre.

Alle løsningsfokuserte samtaler og prosesser dveler i starten ved å finne frem til enighet om hvilken endring som er ønskelig og nyttig for personen. Dette er utgangspunktet for samarbeidet. Med dette utgangspunktet er det stor sannsynlighet for at den rusavhengige i løpet av samarbeidet selv utvikler et ønske om å kontrollere rusbruken. Det er ingen garanti for det. Det er sannsynlighet for det, fordi når mennesker opplever fremgang på ett område i livet, gir det håp og motivasjon til å søke fremgang også på flere områder. Ambisjonene stiger!

Livet er interaktivt
En stor utfordring for rusavhengige som ønsker å legge om livet sitt til noe bedre, er deres sosiale nettverk. Særlig for ungdom som er rusavhengige, spiller deres relasjoner til venner og kjærester en stor rolle. De kan både fastholde seg selv og bli fastholdt av andre i destruktive relasjoner som vanskeliggjør endring. Samtidig er ofte relasjoner til viktige andre personer i deres liv drivkraft til endring. Løsningsfokuserte spørsmål som undersøker relasjoner for positive forskjeller er en viktig del av løsningsfokuserte samtaler. Slike spørsmål er for eksempel; ”Hvilken forskjell vil det gjøre for barna dine når du gjør det du tenker på nå?” ”Hvordan reagerte X bedre da du gjorde …?” og ” Hva vil dine foreldre/lærer/venninne/kjæreste gjøre annerledes når du realiserer ønsket ditt?” og ”Hvordan reagerer du på den forandringen de gjør?” Samtalene som oppstår som følge av å etterspørre den positive forskjellen i interaksjonen i viktige relasjoner kan synliggjøre både ønskede og uønskede konsekvenser av endringer, og gir grunnlag for gode valg.

Erfaring viser at konteksten – skole, arbeid, bolig, økonomi, helsetilbud - rundt den rusavhengige representerer både muligheter og begrensninger. Det er interaksjon mellom den rusavhengige og konteksten på samme måte som i viktige relasjoner. Samtaler hvor man undersøker interaksjonen for å finne virksomme forutsetninger for forbedringene er en del av løsningsfokusert rusarbeid. Spørsmål som leder til synliggjøring er både unntaksspørsmål – ”Hva var annerledes hjemme da det fungerte bedre?” og fremtidsrettede spørsmål – ”Hva er annerledes når du kan være på skolen og delta?”

Løsningsfokuserte samtaler undersøker samspillet mellom personen og personens relasjoner og miljøer ut fra ideen om at våre liv skapes gjennom kommunikasjon og samspill med omgivelsene. Bevissthet om interaksjonen og evnen til å reflektere konstruktivt rundt det er en del av ferdighetene som trengs for å leve et godt liv i det moderne samfunnet.

Kommunikative ferdigheter og teknikker

Sentralt i arbeidsformen er løsningsfokuserte samtaler, hvor hjelperen ved å lytte, stille spørsmål og sammen med personen skape nye ideer og handlingsmuligheter, tapper inn i personens egne styrker, ressurser og nettverk. Denne arbeidsformen tillater personen styring og ansvar i egen utviklingsprosess.

Løsningsfokusert lytting
Løsningsfokusert lytting ut fra en genuin posisjon av å være ikke-vitende til personens indre liv, er avgjørende for å få den kreativt undrende og undersøkende kvaliteten som kjennetegner løsningsfokuserte samtaler. Den ikke-vitende posisjonen tar utgangspunkt i at hjelperen anerkjenner og aksepterer den rusavhengiges forståelse av sin livssituasjon som utgangspunkt for samarbeidet. Dette krever at hjelperen må tøyle sin egen indre diagnostiske prosess i stedet for være helt og fullt lyttende tilstede i samtalen. Dette i seg selv er vanskelig, og krever trening og kontinuerlig fokus for de fleste. Når man som hjelper inntar den ikke-vitende posisjonen, utforsker man den rusavhengiges forståelse av sitt eget liv uten å la seg styre av egne forantakelser og konklusjoner. Hjelperen har særlig kompetanse i å lede den løsningsfokuserte prosessen, mens den rusavhengige har en særlig kompetanse i forståelse av og utvikling av sitt eget liv. I løsningsfokusert rusarbeid søker man et balansert samarbeid mellom de to kompetansene.

Løsningsfokuserte spørsmål
Åpne løsningsfokuserte spørsmål som etterspør den positive forskjellen i en rekke temaer, er en teknikk som forsterker den undrende kvaliteten i samtaler. Ett kjennetegn på undrende og undersøkende samtaler er at antallet av åpne spørsmål er vesentlig større enn antallet av lukkede spørsmål. Dette fører til at hjelperen snakker lite, men lytter desto mer. Dermed blir det personen som trenger en endring, som snakker mest i samtalen. Et rolig tempo og evnen til å tåle stillhet mens personen tenker og undrer seg er viktige kommunikative ferdigheter.

Nonverbal kommunikasjon
Like viktig som den verbale kommunikasjonen, i form av anerkjennelse og spørsmål, er den nonverbale kommunikasjonen. For at den verbale kommunikasjonen skal bli oppfattet som genuin og intensjonen i den akseptert, må den nonverbale kommunikasjonen understøtte det som blir sagt. Det må være kongruens mellom hjelperens verbale og nonverbale kommunikasjonen. Selv om budskap i det nonverbale uttrykket ikke er et uttalt tema i samtalene, og man skal være ytterst forsiktig med å tolke, kan hjelperen allikevel få viktige signaler om kvaliteten på samtalen gjennom å være oppmerksom på personens nonverbale kommunikasjon.


Temaer i løsningsfokuserte samtaler

Unntak
Det aller viktigste temaet er unntak til den vanskelige situasjonen eller sagt på en annen måten – situasjoner som inneholder større eller mindre biter av det livet man ønsker seg. Ifølge Insoo Kim Berg, som arbeidet løsningsfokusert i nesten tretti år på en lang rekke områder, finner folk starten på sine løsninger i unntakene i mellom 85% og 90% av tilfellene. Hennes erfaring tilsa at det sjeldent var nødvendig for folk å finne på helt nye og ukjente ting for å skape forbedringen de ønsket. Den letteste måten å forbedre på, er å gjøre mer av noe man allerede kan, som man har erfart er til hjelp. Ideen om unntak er genialt enkelt, og samtidig ekstremt effektivt. Samtaler om unntak gir konkret informasjon om mulige handlinger i en kjent, akseptert og realistisk kontekst. De hjelper også folk til å få tro på at de kan mestre endringen, og skaper dermed også motivasjon og energi.

Løsningsfokus på tilbakefall
For eksempel så kan tilbakefall undersøkes ut fra ideen om unntak. Tilbakefall er en del av alle utviklingsprosesser. De er uunngåelige. De kan forstås som en mulighet for læring og mestring, like godt som de kan forstås som nederlag og bekreftelse på status quo. Sett over tid, viser det seg at tilbakefall varierer, og at man kan finne positive forskjeller her også. Spørsmål som; ”hvorfor bestemte du deg til å søke hjelp igjen?” Og ”hvordan greide du å bruke kortere tid på dette tilbakefallet enn på det forrige?” gir anledning til å snu nederlag til læring og nye muligheter. Det er sjeldent at noen av oss greier å skape forandring i våre egne liv uten å trene på forandringen. Det samme gjelder rusavhengige som ønsker å forandre sine liv. De trenger trening, og trenger hjelp til å se fremskrittene på tross av tilbakefall. Dette kan man gjøre ved å lete etter unntakene i tilbakefallene, og undersøke de positive forskjellene over tid.

Ideer om fremtiden
Det neste store temaet i løsningsfokuserte samtaler er tanker om en annerledes og bedre fremtid. Opplevelsen av problemer over tid, som man ikke klarer å forandre på, har lett for å redusere evnen til å se de positive forskjellene i situasjonen og dermed minsker endringskraften. Problemene kan oppfattes som permanente uten mulighet for løsninger. En av de rådende ideene rundt rusavhengige er at avhengighet er livsvarig. Denne ideen i seg selv hindrer endringsarbeid. Den gir ingen næring til troen på at ting kan forandres. Samtaler om fremtiden basert på de positive forskjellene bidrar til å løsne ideer om at avhengighet er livsvarig. Problemoppfattelser kan bli mer ”flytende”, og dermed også gi rom for bevegelse. Mirakelspørsmålet er et kjent løsningsfokusert spørsmål, som etterspør ideer om en fremtid, frikoplet fra ansvaret for å beskrive tiltakene, og i en kjent, realistisk kontekst i nær fremtid. Spørsmålet virker fremmed for mange på grunn av ordet ”mirakel”. Erfaring med bruk av spørsmålet i norsk sammenheng viser allikevel at det ofte er et nyttig spørsmål, som gjør problemoppfattelsen mer flytende og åpner for kreativitet i tenkningen.

Resiliens
Resiliens, som er en fornorskning av det engelske begrepet resilience, betyr en persons evne til å gjenskape et kvalitativt liv, på tross av belastninger som kan forventes å være ødeleggende. Resiliens er en ferdighet som kan opptrenes, og som alle mennesker trenger på ett eller flere tidspunkter i livet. Når rusavhengige opplever negative konsekvenser av sitt rusbruk og ønsker å håndtere disse, trenger de å ta i bruk sin resiliens. Løsningsfokusert rusarbeid synliggjør og trener resiliensen gjennom fokuset på de positive forskjellene i både fortid, nåtid og fremtid. Særlig viktig er det å etterspørre og anerkjenne innsatsen som allerede er gjort, og hvilke fremskritt personen har gjort frem til nå. I spørsmål om dette ligger det en kraftig antakelse om positive forskjeller, hvor personen allerede har vist resiliens. Intensjonen i rusarbeidet er jo at personen fremover selv skal kunne takle sine utfordringer og skape et bedre liv.

Små skritt
Ifølge den chilenske coachen Julio Ollalla er det tre viktige forhold som kan øke sannsynligheten for at personer faktisk gjennomfører ønskede endringer. Det ene er hvor attraktivt mål og konsekvensene av måloppnåelse er. Det andre er hvor stor tro personen har på at det lar seg gjøre. Det tredje er hvor tydelig personen kan identifisere de første konkrete små skrittene. Både mirakelspørsmålet og liknende hypotetiske fremtidsspørsmål, unntaksspørsmål og skalaspørsmål synliggjør elementer av alle tre forhold. I tillegg kan samtaler avsluttes med løsningsfokuserte eksperimenter for å prøve ut nye ideer. I motsetning til tiltaksplaner, så tilstreber man i løsningsfokuserte samtaler å synliggjøre og skape bevissthet om et mangfold av muligheter, slik at personen har et større grunnlag til å velge sine neste små skritt fra. De første små skrittene begrenses til noen få – ett, to eller tre – og til den nærmeste fremtiden. Det er viktig at de er så små og realistiske at suksessen er garantert! Det er lettere å forholde seg til og å lykkes med et par små skritt i nærmeste fremtid enn en lang tiltaksplan som rekker langt inn i fremtiden!

Kunsthåndverket
Løsningsfokusert tilnærming er enkelt, men vanskelig å omsette i praksis. Det er vanskelig, fordi det er en grunnleggende annen måte å oppleve, tenke om, og kommunisere om livet. De fleste av oss har lært gjennom oppveksten og utdanning å ha mest fokus på de negative forskjellene. Utfordringen blir å lære noe nytt i stedet for det gamle. Man kan starte læringsprosessen med å lære teknikker, gjøre erfaringer og reflektere over det. Løsningsfokuserte samtaler og prosesser er mer enn teknikk. Kunsten er å kunne tenke og samtale naturlig og interessert i dybden rundt temaene som er nevnt over, på en meningsfull måte for den man snakker med, slik at ny bevissthet muliggjøres. Dette krever trening. Ettersom systemene på både mikro og makronivå i samfunnet er designet ut fra ideen om negative forskjeller, framstår de også som en utfordring når man ønsker å jobbe løsningsfokusert i rusarbeid.

Å unngå utbrenthet
Løsningsfokusert rusarbeid er respektfullt med systematisk fokus på personens styrker og positive forskjeller. Det konsekvent optimistiske fokuset i hjelperens tenkning, kommunikasjon og handlinger skaper vilje til samarbeid hos begge parter og håp for egen situasjon hos den rusavhengige. På grunn av vektlegging av den ikke-vitende posisjonen, skaper arbeidsformen balanse i ansvaret mellom hjelper og hjelpetrengende. På denne måten avlastes hjelperen. Den rusavhengige får anledning til å påta seg mer ansvar for sitt eget liv. Hjelpere opplever en viktig avlastning og får tilbake glede og utholdenhet i arbeidet sitt.

Muligheter i løsningsfokusert rusarbeid
LØFT er både en tenkemåte og en samling av praktiske fremgangsmåter i kommunikasjon og prosesser, for å skape endring. Tilnærmingen er et resultat av systematisk erfaringsdeling, som startet på begynnelsen av 1980-tallet. Erfaringsdelingen fortsetter og tilnærmingen raffineres stadig. Siden tilnærmingen er en samling av virksomme tenkemåter og fremgangsmåter, har det vist seg å være effektivt på en lang rekke områder over hele verden. Det gjør også at LØFT kan kombineres elegant med en lang rekke andre verktøy og modeller. Dermed blir LØFT et supplement og en forsterkning av eksisterende kompetanse hos hjelpere.
Løsningsfokusert rusarbeid tilbyr rusavhengige et respektfullt og effektivt samarbeid med konstruktive hjelpere.

Skrevet av: Vivian M. Luth-Hanssen